Høgtidsdagen som ikkje var- 1. mai.
Kvar var 1. mai i min barndom? Han var fråverande. Han vart ikkje tala om på skulen, ikkje feira på ungdomshuset. Det var ikkje tog, ikkje talar, ikkje song, ikkje barneleiker. Han heitte på folkemunne arbeidets dag. Mor og far tilhøyrde Venstre, og trudde på sjølstendig initiativ, på fridom til å velje og finne sin eigen veg. Dei var mot sosialismen , som etter deira meinig greip altfor mykje inn i livet til den enkelte med forskrifter og reguleringar. .Far var sjølvstendig næringsdrivande, og hadde folk i arbeid. Så han identifiserte seg nok med arbeidsgivarsida, og sukka når regjeringa Gerhardsen la på ei avgift, ei ny trygd eller noko anna som gjorde at staten fekk meir, og arbeidsgjevaren måtte dele enno meir med felleskapet. Han hadde ei lita bedrift som ikkje gav så mykje av seg, og syntes skattebyrdene skapte lite inntekter og at det vart lite att til innvesteringar. Det var ingen av dei som arbeidde for far som var organiserte, for det vart rekna som eit stygg