Spøt.
Det første eg spøta, var sjerf til dokka. Eg hadde ein eller annan barnesjukdom, og måtte sysselsetjast, sidan eg ikkje kunne gå ut, og ikkje kunne få besøk og soleis smitte andre. Eg strikka fram og tilbake, rett på båe sidene. Det vart litt buktete, for det var ikkje så enkelt å hugse å ta av første maska i omgangen, og ei og anna maske miste eg nok, så ho mor måtte fikse ho. Av og til vart det lagt opp ei ekstra maske, så halstørkledet vart litt større øvst enn nedst. Men dokka lika det, og var glad for å ikkje fryse når ho skulle ut. Så gjekk vegen vidare til rang og rett, til fire strikkepinnar, til leistar og vottar, der sjølsagt mor måtte hjelpe til med å hente opp masker, felle og strikke nokre omgangar når den vesle strikkerska vart motlaus. Strikkegarnet me bruka kom frå Hillesvåg ullvarefabrikk, så det var kortreist. Ulla var ikkje tova, så ein måtte ta høgde for at leistar og vottar måtte strikkast litt store, så dei passa når dei var ferdige. Milo v